Cavalieren er 30-37 cm i mankehøyde, dvs litt mindre enn en Cocker Spaniel. Den er altså akkurat passelig til å kunne ta med seg overalt, og stor nok til å orke like mye som en Golden Retriever. Det er en meget lykkelig liten hund som logrer med hele kroppen. Rasen er meget vennlig mot fremmede, så som vakthund er den ikke særlig egnet. Den blir gjerne barnas kjælgris, elsker å sitte på fang og bli klappet og kost med. Den er ingen utpreget enmannshund, den har et stort hjerte som rommer kjærlighet til hele familien. Cavalieren er en livlig liten krabat som er meget lettlært. Det finnes flere Cavalierer som er lydighetschampions. Så den som har en ulydig Cavalier har bare seg selv å takke. Tross sin livlighet skal Cavalieren allikevel være rolig med gode nerver. Cavalieren er en hund som kan slappe av i nær sagt hvilket miljø som helst, dersom den er korrekt oppdratt. De fleste Cavalierer reagerer straks ved en forandring i tonen på stemmen og noe kraftigere middel trengs sjelden for å tilrettevise dem.
De går som regel bra sammen med andre hunder uansett kjønn, og prøver heller å unnngå en fremmed hund enn å innlate seg på en slåsskamp. Så sjarmerende og enkel er altså Cavalieren, men selvfølgelig har også denne lille hjerteknuseren egenskaper som kan være irriterende. Den elsker å ligge høyt og betrakte sine domener fra en stol eller myk sofa. Vil man ikke ha den i møblene, må man være konsekvent fra valpestadiet. Noen Cavalierer elsker å grave, helst i blomsterbed. Noen liker å svømme, og kan plutselig hoppe i vannet om anledningen byr seg. Men stort sett er Cavalieren en lett og hendig hund, som passer for nesten hvem som helst, med et viktig forbehold. Vedkommende må innse sitt ansvar og være berett til å gi den menneskelig kontakt og mosjon som den har rett til å kreve——————————————————————————————–
Hvis ikke skal man ikke skaffe seg hund i det hele tatt!

Skrevet av: Unni Olsen.